Paven er på besøk i New York. En limousinsjåfør møter han på flyplassen.
Etter å ha lempa inn bagasjen så ser sjåføren at paven fremdeles står på fortauskanten og sier:
– Ta plass min herre.
– Vel, nå skal jeg være ærlig med deg, sier paven.
De lar meg aldri få kjøre i Vatikanet og jeg har veldig lyst til å kjøre i dag, kan jeg få lov å kjøre bilen?
– Jeg beklager men det kan jeg ikke la deg gjøre, sier sjåføren, jeg kommer til å miste jobben, og hva om noe skjer med bilen ?
– Vel, sier paven, det kan jo være at du vil få noe igjen for det da.
Motvillig setter sjåføren seg inn i baksetet, og paven setter seg bak rattet.
Det går ikke lenge før sjåføren angrer bittert på avgjørelsen når paven råkjører ut av flyplassen.
Han holder klampen i bånn helt til de hører sirener.
– Å hjelpe meg, sier sjåføren, jeg kommer til å miste lisensen min. jeg skulle aldri dratt på jobb i dag.
Paven stanser bilen og ruller ned vinduet når politimannen nærmer seg,
Politimannen ser på ham i ca 2 sekunder og snur seg og går tilbake til bilen og anroper sentralen.
– Jeg må snakke med sjefen, sier han. Jeg har stanset en limo som råkjørte nedi byen.
– Vel, sier sjefen, så ta ham for det.
– Jeg tror ikke vi har lyst til å gjøre det, det er en veldig viktig person sier politimannen.
– Da er det desto viktigere at han blir straffet, sier sjefen. Hvem er det du har der ? Borgermesteren ?
– Viktigere sier politimannen.
– Guvernøren ? spør sjefen
– Viktigere sier politimannen.
– Jammen hvem er det da ? spør sjefen.
– Jeg tror det er Gud, sier politimannen..
– Hva i himmelens navn får deg til å tro at det er gud? spør sjefen.
– Han har paven som limosjåfør.